Vi snakker om behovet for ikke-lineær forståelse i en verden som oppleves som kaos. Vi mennesker foretrekker det forutsigbare, men i lys av AI, geopolitiske skift og en kompleks verden beveger vi oss fra klassisk struktur til systemteori. Vi snakker om behovet for ikke-lineær forståelse i en verden som oppleves som kaos. I vår ikke-lineære verden påvirker klima, teknologi, økonomi og geopolitikk hverandre uforutsigbart. Lineær planlegging gir derfor falsk trygghet.

Grunnforståelsen

Uforutsigbare sammenhenger, gjensidige avhengigheter, konstant endring og uklar årsak-virkning. Virker dette kjent i hverdagen?  Dette er kjennetegnene på ikke-lineære systemer .Dette krever fleksible og lærende strukturer.

Kompleksitetsteori / Kompleks adaptive systemer (CAS)

Kompleksitetsteori ser strukturer som økosystemer med fokus på samspill og selvorganisering. Med "probe–sense–respond" skapes rammer for eksperimentering. Dette krever distribuert makt, transparens, kontinuerlig tilbakemelding, og felles formål.

Relevante modeller: Cynefin-rammeverket, Stacey Matrix, samt verktøy som Design Thinking, Systems Thinking og Theory U.

Antifragilitet

Antifragilitet (Nassim Taleb) bygger strukturer som blir sterkere av uro. Disse systemene bruker kaos som drivstoff for forbedring gjennom dynamisk læring, redundans og lokale eksperimenter.

I antifragile organisasjoner:

• Styret: Definerer strategisk kjerne og rammer

• Ledelsen: Skaper eksperimenter, setter retning

• Strategien: Fokuserer på prinsipper, ikke detaljplaner

• Organisasjonen: Bruker desentraliserte beslutninger

• Team: Fungerer som Guild Leads og Microgrids

• Kulturen: Feirer læring og åpen informasjonsflyt

En antifragil struktur aksepterer kaoset som utviklingsråstoff, blir selvregulerende og lærende, og oppnår evolusjonær forbedring.

Har styret forståelse for organisasjonsmessig utvikling og diskuterer kompetansebehov i kontekst av ikke-lineære strukturer? Støtter styret ledelsen i fremtidens utfordringer? 

Aboard, vi er på rett side av fremtiden