Hvorfor 2026 blir spesiell - Den store utvidelsen

Tredje trinn i innføring av kjønnsbalansekrav for AS’er skal oppfylles senest 30. juni 2026: Foretak med flere enn 30 ansatte. Dette representerer en dramatisk utvidelse fra dagens krav.

Mens de første trinnene har omfattet selskaper med høy omsetning og mange ansatte, bringer 2026-fristen inn en helt ny kategori: alle aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag og ansvarlige selskaper med mer enn 30 ansatte, uavhengig av omsetningsstørrelse.

Bakgrunnen for kravene

I aksjeselskaper er bare omtrent 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent. Denne langsomme utviklingen var bakgrunnen for at regjeringen innførte lovpålagte krav.

Likestilling og mangfoldighet i næringslivet kan skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, smartere beslutninger og økt verdiskaping, sadaværende næringsminister Jan Christian Vestre. Målet er å sikre at næringslivet benytter den samlede kompetansen i samfunnet.

Omfanget og rekrutteringsbehovet

Utvidelsen i 2026 påvirker tusenvis av mellomstore selskaper som tradisjonelt har hatt mindre formaliserte styringsstrukturer. Reglene innføres trinnvis over de neste årene basert på selskapenes omsetning og antall ansatte, og vil innen 2028 omfatte anslagsvis 20.000 selskaper.

Praktiske konsekvenser for selskapene

Hvem omfattes?

Kravene gjelder for aksjeselskaperog ansvarlige selskaper hvor alle deltakere er juridiske personer, , forutsatt at selskapet har minst 30 ansatte. Det samme gjelder for samvirkeforetak og boligbyggelag. 

Styrekesammensetning

For styrer med tre eller flere medlemmer kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn. I praksis betyr dette minimum 40 prosent representasjon av hvert kjønn.

Beregning av ansatte

Antall ansatte skal beregnes på samme måte som etter representasjonsforskriften, hvor deltidsansatte som gjennomsnittlig arbeider mindre enn 50 prosent regnes som en halv ansatt.

Markedsdynamikk og rekrutteringsutfordringer

Eksperter peker på utfordringene med den store rekrutteringsbølgen som kommer. "Skal du ha kjønnsbalanse innen ti måneder, burde du begynt rekrutteringen i går. Venter du til våren, må du konkurrere om de beste med tusenvis av andre selskaper", advarer advokat Marianne Sagerup fra Selmer.

Samtidig understreker hun at "det finnes haugevis med kompetente kvinner som vil gjøre en formidabel jobb i disse styrene", og at utfordringen primært ligger i overgangsperioden.

Kandidatmarkedet og kompetanse

Norge har etablert infrastruktur for å støtte denne utviklingen. På kort sikt vil det være nødvendig å rekruttere et stort antall kvinnelige styremedlemmer, og det vil bli sentralt å sørge for opplæring av nye styremedlemmer som ikke tidligere har styreerfaring. Rekrutteringsselskaper bistår, og flere næringsforeninger har etablert navnelister.

Etter hvert vil det bli enda viktigere å se på mangfoldighet i et bredere perspektiv enn bare kjønn, som for eksempel legning og etnisk og kulturell bakgrunn, påpeker Patrick Sandahl fra Investinor.

Konsekvenser ved manglende oppfyllelse

Selskapene må ta kravene på alvorlig. Et styre som ikke er sammensatt i henhold til lovens krav, er i utgangspunktet ikke gyldig valgt. Dette kan føre til at styret mister sin myndighet til å representere selskapet.

I ytterste konsekvens kan tingretten beslutte selskapet oppløst dersom kravene ikke oppfylles.

Positive effekter av mangfoldighet

Forskning viser konsistente positive effekter av mangfoldig styresammensetning. Studier fra McKinsey, Credit Suisse, NHH og BI viser at selskaper med kjønnsbalanse øker sannsynligheten for finansiell overprestasjon med opptil 25 prosent.

Regjeringens vurdering er at likestilling og mangfoldighet i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.

Forberedelser frem mot fristen

Med 2026-fristen som nærmer seg, anbefaler eksperter at berørte selskaper starter planleggingen nå. Prosessen tar 3–6 måneder; start senest halvannet år før frist.

Eksterne styremedlemmer bidrar ofte til økt fokus på eierstyring og selskapsledelse og en generell profesjonalisering av styrearbeidet, noe som kan være særlig verdifullt for mindre selskaper som kommer inn under kravene for første gang.

Fremtidsperspektiv

2026-utvidelsen representerer ikke slutten, men en milepæl i den gradvise innføringen. Femte trinn skal oppfylles senest 30. juni 2028: foretak med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

For norsk næringsliv betyr dette en fundamental endring i hvordan styrer sammensettes, med mål om å utnytte den samlede kompetansen i samfunnet bedre og sikre mer balanserte beslutningsprosesser.

Kjenner du noen som trenger hjelp med å forberede seg på kjønnsbalansekravene? Trenger du selv hjelp?Ta kontakt for en uforpliktende samtale om strategisk styrerekruttering på hei@aboard.no